Øyvind og jeg skulle sitte på med et indisk par; Koshak og Otra (uttalen av navnet hørtes ut som noe sånt..) Nå skal det sies at her i Afrika er en avtale sjelden en avtale slik vi ser det i Norge. Har du avtalt å treffe noen kl tre kan du være sikker på to ting; personen kommer minst to timer etter avtalt tid og du vil ikke få noen melding om forsinkelsen. Indere, tenkte vi, de er nok til å stole på, og stod pakket og klare kl tre ved blokka vår. Men kom de......? Senere fant vi ut at Koshak og Otra har bodd i Cape Town i 6 år, dvs de er heftig kultur påvirket. Vi fikk altså ikke klatret noe på fredagen, som vi hadde håpet, istedenfor satt vi i en trang bil i uendelig kø ut av Cape Town uten air con. Ut fra cd spilleren kom det sang etter sang fra Indiske helter og heltinner, som Otra gjerne sang til. Men, misforstå meg rett, de var snille mennesker og hadde mases å prate om, noe som gjorde turen mye hyggeligere.
Her er Koshak klar til å klatre og Øyvind skal sikre. Otra og Hyden poserer flott for meg!
Lørdag morgen dro vi til Legoland (bildet over), her var det masse morsom klatring for både for nybegynnere og erfarne klatrere. Dessverre ble dagen litt ødelagt av ekstrem hete, midt på dagen var det nærmere 45 grader celsius, og vi kunne ikke klatre. Den lille gusje-grønn-grumsete dammen på campingplassen vår ble plutselig veldig populær på dette tidspunktet. I Norge hadde jeg derimot lett styret unna en dam som den...
Israel til høyre, Canada bak, Norge i midten og JO fra Sør Arika til høyre...
Jeg husket alle navnene for en uke siden... Det var folk fra alle kanter av verden med på turen: Sør-Afrika, Kenya, Zimbabwe, Tanzania, India, Israel, Japan, Canada, Usa, Tyskland og oss to fra Norge.
De som ikke klatret prøvde å få plass i den lille skyggen som var å finne. Her holder Øyvind på med "Eddie of Bovidence" (7/7+). Denne gikk han dagen etter. Til venstre høyt oppe topper Natanja ut på en annen fin rute (6-) som jeg gikk senere.
Ettermiddagen ga løfter om svalere temperaturer. Vi dro til the Steeple for å få med oss litt klatring før sola gikk ned. Jeg elsket det høye sivet vi måtte gå gjennom for komme til craget!
Øyvind og jeg slapper av på sofabenken ved the Steeple.
Det ble riktignok ikke noe kaldere på ettermiddagen. Vi håpte på vind og erfaring tilsier at det kjøler oss ned. Det var ikke tilfelle her. Vinden var faktisk varmere enn luften. Jeg har aldri opplevd noe lignende. Det var umulig å lure seg unna varmen noe sted! Vi lærte at vinden ble kaldt Bergwind, og at den ga varsel om regn.. Og Søndag morgen våknet vi opp til regn.
Vi dro tilbake til Legoland og på tross av regnet var det en del ruter som var klatrebare. Det klarnet opp etter noen få timer, og da var det bare å kjøre på. Inderne våre synes ikke varmen var overveldende og valgte å dra til noen varme kilder de hadde hørt om denne dagen. Vi ble enige om å pakke sammen og dra kl 4. Når klokka nærmet seg fire tilbød Frank (hyggelig kar fra Sør Afrika) seg å kjøre Øyvind og meg til de varme kildene så vi kunne finne Inderne. Øyvind ringte og sa vi hadde kommet, vi bestilte oss mat og ventet på at de skulle dusje seg ferdig. 30min hadde de sagt til Øyvind. Men kom de......? 2 timer og 1 kvarter senere kom det to nydusjede og velstelte indere ruslende ut mot parkeringsplassen.
En deilig klatrehelg var over. Litt forsinkelser er vel noe vi europeere bare må venne oss til. Neste tur med MSC blir antageligvis i mid-semester ferien, fra 22/3- 28/3. Da går turen mot Cederberg Mountains, og det beryktede buldre området Rocklands. Da leier vi vår egen bil =)
Hei,
SvarSlettHøres ut som dere har hatt en fin fin klatretur. Men ærlig talt Ingivild, nevnte jeg aldri konseptet Indian time for deg? Det er vanligvis snakk om en dag eller to, ikke bare noen timer... Synes de to inderne var svært presise, jeg. :)
Maria