Tre tupper til Cape Town!

Plutselig var påskeferien her! Jeg gledet meg massevis for det betød besøk hjemmefra. Jeg var så heldig å få tre gode venninner på besøk; Heidi, Kari og Tonje. Alle er venner fra Trondheim og studier/klatring. Med seg hadde de norske godsaker som melkesjokolade, påskeegg og ikke minst brunost..nam nam! Heidi og Kari kom først, søndag 28.mars, og Tonje kom onsdag 31.mars.

På stranda ved Camps Bay :)

Jeg stod for guidinga. Det var ikke vanskelig å fylle opp dagene, for det var så mye som kunne gjøres på så alt for liten tid.  Heidi, stjernefotografen vår, Kari stilte opp som ekspert i kartlesing og fikk oss dit vi skulle, og Tonjes alltid glade humør var det beste reisefølge man kan få seg! Istedenfor å skrive en hel haug legger jeg ut forskjellige bilder fra det vi har gjort :)

På peninsula tur, i bakgrunnen Hout Bay

Perfekt bavian-posering til glede for turistene :)
"Min venstre side er den vakreste"

Korte og stavrete bein, men helt ubrukelige hender...

Tonje og jeg bader i havet ved Muizenberg. Vel uvitende om haien som var observert der to timer tidligere.

Carri on the rocks!

Heidi lærer å tre igjennom ankeret på Silvermine

Cape Point! I bakgrunnen til venstre synes Cape of Good Hope.

Stor vennemiddag =) bra kveld!

Vin og sjokoladesmaking på Bilton winefarm i Stellenbosch.

På safari! Litt lei for at løven ikke løp rundt i det frie, men ikke så lei allikevel egentlig.. farlig farlig. Synes den ser litt mager og sulten ut.

"Ser de meg nå?"

I leken gjemsel er giraffen bedre på lete-rollen enn gjemme-seg rollen

Safari-guiden vår utfordret oss i å spytte antilope-bæsj lengst mulig. Øyvind vant, Kari kom på andre plass! De som har teken på dette her pleier visst å svirvle bæsjen rundt i munnen slik at den skal bli tyngre (av spytt) for så å skyte den langt av gårde.. Ja, det er faktisk en vanlig lek her nede.

Toppen av Table Mountain! Varden er bygget av en mann (og kanskje noen venner av ham) for kjempe lenge siden. Øyvind og jeg kan ikke huske å ha sett noen andre løse steiner på hele fjellet, vi antar at de tok alle sammen for å bygge varden. Fv. Ingvild, Helen, John, Bill, Kari,Tonje, Heidi

Gnagsår på beina og høydemeterdotter i ørene

Takk for besøket!

Rocklands!

Fra lørdag 20. Mars hadde vi i en uke fri fra universitetet og vi har for flere måneder siden bestemt oss til å bruke denne ferien til å klatre og buldre (klatring på store steiner uten tau) i Rocklands. Et av verdens mest kjente og beste buldre-områder. Rocklands ligger i Cederberg fjellene ca 250 km nord for Cape Town og er et område med tusenvis av store steiner og klipper av sandstein.

Steiner og klipper så langt man kan se, ca 1000moh

Med på turen på lørdagen var Helen. Hun er på tredjeåret på poltikk og historie studier og er fra England. På den ene stoppen vi gjorde på veien nordover traff vi tre karer som skulle buldre i Rocklands. Fra dem fikk vi vite at campingen vi hadde lest om og hadde planlagt å reise til var nedlagt. De fortalte oss hvor den nye campingen var og at det skulle bli lett å finne plass der. Når vi kom fram dit viste det seg at campingen var full siden det var lang helg og fri på mandagen. Vi ble sendt videre på leting etter et sted å sette opp teltet, men ingen av de tre andre plassene vi dro til hadde noe ledig. Mye av dagen var allerede gått og vi utsatte letingen etter campingplass for å få tid til litt buldring. Vi bestemte oss for å dra tilbake til den første campingen for å buldre på steinene i området der. Ved parkering der treffer vi tre buldrere og vi forklarer våre camping problemer. De sa at vi bare kunne sette opp teltet ved siden av deres, og så var plutselig hele problemet løst. 

Vi hadde litt problemer med å finne de forskjellige steinene den første dagen, men fikk da uansett gått noen fine buldre problemer.

Ingvild prøver på et problem som hun klarer noen dager senere

Jeg går et morsomt problem i området Plateau Boulders

De to neste dagene buldret jeg med belgieren Vincent, og Helen og Ingvild klatret diverse sportsklatreruter  

Vincent prøver ut Barracuda Rail

På mandagskvelden dro vi inn til det nærmeste tettstedet for å handle og spise mat, mens vi ventet på Shiraz som kom oppover med bussen. Ingvild var meget fornøyd med sin kylling, mens vi tre var mindre fornøyd med den tørre pizzaen vi ble servert. Bussen var der nøyaktig da den skulle og vi plukket opp Shiraz .De neste dagene ble det mye fin og artig klatring og buldring.

Shiraz (fra India) prøver seg på en lang catch

Shiraz, meg og Matt (som hadde syklet fra Cape Town)

I Sør-Afrika, som mange andre land, bruker man ikke lysene på bilen om dagen. Dette synes selvfølgelig jeg som nordmann er noe tull og kjører derfor med lysene på. Disse glemte jeg å skru av på mandagen og batteriet var flatt når vi skulle tilbake til campingen. Heldigvis var vi på toppen av en flere hundre høydemeter  bakke så det burde ikke være noe problem å få start. Det var det. Men heldigvis var det et bilverksted i bunn av bakken og de hjalp oss med å få start. To av mekanikerene kom faktisk bort til campingen på kvelden å byttet bensinfilteret vårt også. Eneste betalingen de ville ha var en Windhoek Lager hver..

 Våre to behjelpelige bilmekaniker Mark og Bernard, pluss en smilende Shiraz

Onsdagen var Ingvilds store dag. Hun hadde bestemt seg for to kule ruter hun ville klatre og vi sto opp tidlig for at det ikke skulle bli for varmt i veggen. Helen, Shiraz og jeg ble med for å sikre og heie. Den første ruten som bestod av både bratt klatring på store tak og vertikal til sva klatring på små tak klarte hun helt uten problemer og hun var veldig fornøyd. Neste rute, kalt Orange Plasma, var en lang og overhengende vegg. Første forsøk ente 3/4 deler opp, men andre forsøket gikk hele ruten i ett og dagen hennes var komplett.

Ingvild tar i på Orange Plasma

Helen og Ingvild er fornøyde

Dagen fortsatte som vanlig med buldring...

Kom meg på toppen av en stor stein

Dessverre ble jeg dårlig så vi avsluttet turen på fredagen, en dag før planlagt. Dette var uansett en super tur og vi kommer garantert til å reise tilbake til buldremekkaet Rocklands!

Freshers Climb in Montagu

Klatretuuuuur!!!!! Ca 2,5 timer utenfor Cape Town, i retning nord-øst, ligger klatreparadiset Montagu. Mye av klatringen i the Western Cape ligger i dette området- og ifølge ryktet er dette bra klatring. Turen fra fredag 19.2 til søn 21.2 var arrangert av the Mountain and Ski Club (MSC) på universitetet, med ca 60 påmeldte! Jeg vet; masse nye potensielle venner :D

Øyvind og jeg skulle sitte på med et indisk par; Koshak og Otra (uttalen av navnet hørtes ut som noe sånt..) Nå skal det sies at her i Afrika er en avtale sjelden en avtale slik vi ser det i Norge. Har du avtalt å treffe noen kl tre kan du være sikker på to ting; personen kommer minst to timer etter avtalt tid og du vil ikke få noen melding om forsinkelsen. Indere, tenkte vi, de er nok til å stole på, og stod pakket og klare kl tre ved blokka vår. Men kom de......? Senere fant vi ut at Koshak og Otra har bodd i Cape Town i 6 år, dvs de er heftig kultur påvirket. Vi fikk altså ikke klatret noe på fredagen, som vi hadde håpet, istedenfor satt vi i en trang bil i uendelig kø ut av Cape Town uten air con. Ut fra cd spilleren kom det sang etter sang fra Indiske helter og heltinner, som Otra gjerne sang til. Men, misforstå meg rett, de var snille mennesker og hadde mases å prate om, noe som gjorde turen mye hyggeligere.

Her er Koshak klar til å klatre og Øyvind skal sikre. Otra og Hyden poserer flott for meg!

Lørdag morgen dro vi til Legoland (bildet over), her var det masse morsom klatring for både for nybegynnere og erfarne klatrere. Dessverre ble dagen litt ødelagt av ekstrem hete, midt på dagen var det nærmere 45 grader celsius, og vi kunne ikke klatre. Den lille gusje-grønn-grumsete dammen på campingplassen vår ble plutselig veldig populær på dette tidspunktet. I Norge hadde jeg derimot lett styret unna en dam som den...

Israel til høyre, Canada bak, Norge i midten og JO fra Sør Arika til høyre...

Jeg husket alle navnene for en uke siden... Det var folk fra alle kanter av verden med på turen: Sør-Afrika, Kenya, Zimbabwe, Tanzania, India, Israel, Japan, Canada, Usa, Tyskland og oss to fra Norge.

De som ikke klatret prøvde å få plass i den lille skyggen som var å finne. Her holder Øyvind på med "Eddie of Bovidence" (7/7+). Denne gikk han dagen etter. Til venstre høyt oppe topper Natanja ut på en annen fin rute (6-) som jeg gikk senere.

Ettermiddagen ga løfter om svalere temperaturer. Vi dro til the Steeple for å få med oss litt klatring før sola gikk ned. Jeg elsket det høye sivet vi måtte gå gjennom for  komme til craget!

Øyvind og jeg slapper av på sofabenken ved the Steeple. 

Det ble riktignok ikke noe kaldere på ettermiddagen. Vi håpte på vind og erfaring tilsier at det kjøler oss ned. Det var ikke tilfelle her. Vinden var faktisk varmere enn luften. Jeg har aldri opplevd noe lignende. Det var umulig å lure seg unna varmen noe sted! Vi lærte at vinden ble kaldt Bergwind, og at den ga varsel om regn.. Og Søndag morgen våknet vi opp til regn.

Vi dro tilbake til Legoland og på tross av regnet var det en del ruter som var klatrebare. Det klarnet opp etter noen få timer, og da var det bare å kjøre på. Inderne våre synes ikke varmen var overveldende og valgte å dra til noen varme kilder de hadde hørt om denne dagen. Vi ble enige om å pakke sammen og dra kl 4. Når klokka nærmet seg fire tilbød Frank (hyggelig kar fra Sør Afrika) seg å kjøre Øyvind og meg til de varme kildene så vi kunne finne Inderne. Øyvind ringte og sa vi hadde kommet, vi bestilte oss mat og ventet på at de skulle dusje seg ferdig. 30min hadde de sagt til Øyvind. Men kom de......? 2 timer og 1 kvarter senere kom det to nydusjede og velstelte indere ruslende ut mot parkeringsplassen.

En deilig klatrehelg var over. Litt forsinkelser er vel noe vi europeere bare må venne oss til. Neste tur med MSC blir antageligvis i mid-semester ferien, fra 22/3- 28/3. Da går turen mot Cederberg Mountains, og det beryktede buldre området Rocklands. Da leier vi vår egen bil =)

Table Mountain tur

Mandag 1.feb skulle mange av de internasjonale studentene på en fottur opp på en fortopp til Table Mountain kalt Devils Peak. Ingvild, Peter(en østerriker) og jeg var ikke så gira på å gå i flokk så vi bestemte oss for å gå vår egen tur. Vi started ved Kirstenboch Garden (Nasjonal botanisk hage) siden vi kunne få kjøpt kart der og valgte en sti og begynte å gå inn i skogen. Plutselig var det en vakt som begynte å rope på oss og sa at vi måtte komme ut på parkeringen igjen. Var ikke lov til å gå der vi gikk. Måtte visst betale får å gå i nærheten av Kirstenboch. Som vante fjellfolk fra Norge og Alpene ville vi ikke betale for å gå i naturen. Vi bestemte oss derfor for å finne en vei rundt vaktene og hagen. Etter del trasking langs en vei fant vi en grind som stod åpen, vi gikk igjennom og krysset litt skog før vi kom til et høyt gjerde med piggtråd på toppen. Viste seg at vi hadde kommet oss inn i et inngjerdet område og for å komme oss inn i naturreservatet måtte vi komme oss over eller under gjerdet. Heldigvis fant Ingvild et hull under gjerdet og vi kom oss alle tre inn i skogen på andre siden. I naturreservatet var stiene fint laget med traper av stein og stokker. Turen bar oppover Skeleton Gorge og videre langs Smuts Track. Langs disse fine stiene med lange trebro-partier var det mange kule steiner å se på.

Kul stein ca 5m høy. Ikke sant det ser ut som et ansikt!

Etter ca 1000 høydemeter stigning stod vi på det høyeste punktet på Table Mountain, Maclear's Beacon 1084 moh. Desverre kom det inn noen lave skyer så det var ingen utsikt. Vi fortsatte videre langs Hoerikwaggo Hiking Trail i tåka og alt sivet som var på topplatået.

Ingvild og Peter i siv og tåkehavet

Videre gikk turen ned Platteklippe Gorge. En renne som var smal i toppen og åpnet seg opp når vi kom nedover.

Peter og jeg på vei ned i toppen av Platteklippe Gorge

Bratte sider og store steiner 

Videre nedover rennen åpnet skylaget seg opp og vi så utover Cape Town og Atlanterhavet

Cape Town

The Cape Peninsula Tour

Søndag 31.jan. Internasjonale studenter på tur rundt the Cape Peninsula

I blå t-skjorter: Orienterings lederne, og stud. I bakgrunnen ligger Hout Bay.

Denne siste dagen i januar skulle tilbringes i kjent turiststil med hatt og kamera på en buss. Øyvind tok denne turen en uke før meg, fordi utvekslingselevene følger et annet program. Vi kjørte fra Universitetet gjennom byen og ut til første stoppested, Imizamo Yethu. Imizamo Yethu er en forholdsvis stor township som ligger i Hout Bay. Navnet er på Xhosa (som jeg skal studere), et av de større ofisielle språkene i Sør-Afrika, og betyr "Through Collective Struggle". Det er ca 15000 boliger her, delt inn i "formal" og "informal" områder. De formelle områdene har tilgang til vann og i noen tilfeller elektrisitet i husene sine. Dette har de ikke i de uformelle områdene.De formelle områdene hadde også hus bygget av mer solid materiale, mens de uformelle kun bestod av planker og blikk. Slike hus blir lett ødelagt av vind og vær. Forholdene er harde og fasilitetene er helt på det minimale. På tross av dette er atmosfæren varm og åpen! Menneskene der utstråler en veldig positiv holdning.

Litt info om hva Township er: Townshipene ligger utenfor Cape Town, de ble opprettet under Apartheid når ti tusener av "ikke-hvite" capetonians ble tvunget ut av områder som ble oppnevnt "kun for hvite". Townshipene ble dermed sterkt ladet av anti-apartheid følelser, i tillegg til fattigdoms relatert kriminalitet. Siden Apartheid regimets fall i 1994 har Townshipene fått store forbedringer, men det er fortsatt ikke anbefalt å reise inn i disse stedene alene. Øyvind og jeg har blitt med i en organisasjon på Universitetet som driver med læring i townshpene. Øyvind får et mattepensum han skal lære elevene på high school og jeg et engelskpensum jeg skal lære elevene

Tilbake til turen. Etter runden i Imizamo Yethu reiste vi ut mot cape of good hope, som er det sørvestligste punktet på det afrikanske kontinent. Øyvind var her på sin tur, men bussen min kjørte faktisk forbi. I tillegg fikk Øyvind se pingviner på boulders Beach, noe jeg heller ikke fikk :( Bussen vår stoppet derimot i Fisher Hook, en liten by i False Bay. Der bada vi i det indiske hav og spiste is. Deretter kjørte vi tilbake til Universitetet.

Hadde ikke badetøy, men klærne tørket ganske bra i sola.

Bak f.v: Dee, Bill, Lisa, meg, Iram, Bungi, Helen. Foran f.v: No Name, Zuko

Ting tar tid i Afrika

Den siste måneden før avreise inneholdt en god del stress med mailing, faxing, scanning, brev, visum søknad, politiatest osv osv. Siden vi hadde lagt så mye innsats i det før avreiste tenkt vi vel at det skulle bli lett bare vi kom oss ned på UCT. Sånn ble det nok ikke. Jeg aner ikke hvor langt jeg har gått og hvor mange timer jeg har brukt på å ordne småting, men endel km og timer har det blitt.
Et eksempel: I forgårs skulle jeg prøve å få tak i et skjema som var kalt " Course Pre-approval form". Hadde faktisk hatt noen forsøk på å få tak i det de to dagene før og, men denne dagen hadde jeg bestemt meg får i få tak det. Etter en lang dag med vandring mellom forskjellige kontorer, bygg og campuser, etter dette ene simple skjemaet, fant jeg det til slutt. Det viste seg at den første kontordamen jeg snakket med i løpet av dagen faktisk hadde skjemaet på pulten sin. Hun bare visste/skjønte det ikke. Man kan bli irritert over mindre, men det er vel bare sånn det er her nede og man får bli glad når man til slutt finner ut av ting.
I går var det pre-registrering for oss "semester study abroad" elevene. Det gikk forsåvidt bra, men var jo en to timer lang kø før pre-registreringen begynte. Var faktisk ikke så ille. De hadde satt ut mange stoler på rekke under flere telt, så var verken slitsomt eller for varmt. Jeg satt faktisk ved en IT student fra Zimbabwe, en jus student fra Canada og en jass vokalist fra Serbia. Var hyggelige folk så ventetiden føltes ikke så lang. 
I dag skal Ingvild på pre-registrering og jeg på registrering. Vi får se hvordan det går...

Skolestart!

Semesteret begynte på mandag, og det er orienteringsuke. Dette er seriøse saker, for på slutten av uka er det en egen test om orienteringsuka for å passe på at man har fått med seg alt. Hvis du stryker den får du ikke begynne på skolen. Neste uke følger RAG O-Week som er det samme som fadderuka i Norge. Øyvind og jeg er på forskjellige orienteringsprogram siden han er utvekslingsstudent og jeg er "full degree" student.

Vi sliter begge med å introdusere oss selv, ikke lett å uttale norske navn... Øyvind går gjennom en lang prosess fra OUYOVAN og ender på russiske IVAN, og Ingvild blir til IngRRRRi (med skikkelig rullende r). Men å komme fra Norge er plutselig eksotisk og vi soler oss i glansen =)

Selv har jeg fått Mango dilla. Mango er yndlingsfrukten min, og her nede koster det bare 3kr. Det er like før matposene mine revner når jeg går hjem fra butikken...

Jeg elsker Mango!

I går kveld hadde vi besøk av min tante Regine, som er i byen i jobbsammenheng. Vi lagde god middag og drakk god vin. Og spiste god sjokolade. Og hadde en gooood samtale.

Goood natt!